Er det på tide med en ny PC? Her guider vi deg gjennom prosessen og tipser deg om hva du bør se etter.

5 ting du bør se etter ved kjøp av en ny bærbar PC eller stasjonær PC:

  1. Bærbar eller stasjonær PC?
  2. Det du må tenke på angående skjermen
  3. Hvilket operativsystem passer ditt behov?
  4. Hvilke spesifikasjoner og komponenter har du bruk for?
  5. Tilbehør og beskyttelse

1. Bærbar eller stasjonær PC?

Det første du må tenke på er om du skal velge en bærbar PC eller en stasjonær PC. Begge typene finnes i både ulike størrelser og med unike utforminger. 

Bærbar PC

En av de største fordelene ved å velge en bærbar PC er at den er nettop det, bærbar. Du kan enkelt ta den med deg på ferie, til skolen, jobb eller ta den med deg på kafé. Du blir ikke bundet til kun ett arbeidsområde. Bærbare PC-er, akkurat som stasjonære maskiner, finnes i flere ulike formfaktorer, tradisjonell, 360 graders skjerm - hvor skjermen kan bøyes i 360-grader, eller en 2-i-1 hvor du kan fjerne tastaturet og bruke den som et nettbrett. Fordelene ved disse maskinene er at de er svært portable og praktiske å ha med seg på farten. Du kan gjøre alt fra å være i møter og holde presentasjoner til å ligge på sofaen og surfe.

Stasjonær PC


Fordelene med en stasjonær PC er at du som oftest får mest kraft. Datamaskinene er ofte raskere og det skyldes hovedsaklig størrelsesforskjell og kjøling. Det koster mer å produsere raske komponenter i mindre format, og derfor er stasjonære maskiner i forkant når det gjelder ytelse og verdien for pengene. Ofte kan en stasjonær PC også oppgraderes, ved at du erstatter og forbedrer komponentene basert på dine preferanser og ønsker.

Hvis du velger en stasjonær datamaskin har du mange muligheter. Du kan bygge din egen ved å velge deg ut de beste komponentene til ditt behov, eller du kan kjøpe en komplett stasjonær PC - ferdig montert.

En siste ting som kan være lurt å tenke på er hvilken type stasjonær PC du ønsker å kjøpe. Nedenfor kan du sjekke ut de ulike typene som finnes på markedet akkurat nå.

All in One

AIO (All-In-One) stasjonære PC-er, dvs, alt i ett maskiner har all maskinvare bygd inn i skjermen. En AIO behøver ikke like mye plass som en stasjonær med både skjerm og maskin. Disse PC-ene kan også fungere som en lekker detalj i stuen, på kjøkkenet eller i gangen.

Tradisjonell stasjonær PC

Ved innkjøp av en tradisjonell stasjonær PC er det viktig at du også husker på at du trenger en skjerm, mus og tastatur. Det selges nemlig separat. Disse PC-ene er enkle å oppgradere, samtidig som den er fremtidssikker og du får mer for pengene når det gjelder hastighet.

Mini-PC

Mini-PC er en stasjonær PC som er perfekt for stua, eller for deg som ikke ønsker en PC som tar altfor stor plass. Har du en TV hjemme, og ønsker en Pc koblet til den - vil en mini-PC være midt i blinken. Du kan enkelt koble den til ved bruk av en HDMI-kabel, slik at TV-en kan brukes som skjerm. Til en slik datamaskin anbefaler vi også et trådløst tastatur med innebygd mus, slik at du slipper å alltid ha en mus i nærheten. Len deg tilbake i sofaen og nyt alt det PC-en har å tilby.

Stick-PC

De minste PCene, nemlig stick-PCen, fungerer som en komplett bærbar-PC. Her trenger du en skjerm, tastatur og mus for å kunne bruke den. Disse enhetene er ca 130mm lange, og kobles enkelt inn i HDMI-uttaket til TV-en eller en dataskjerm.

Den har i tillegg USB, WiFi og Bluetooth slik at du enkelt kan koble til det utstyret du har behov for, enten det er en mus, harddisk eller printer. En perfekt PC for enkel bruk, men fremfor alt - tilgjengelig hvor du vil.

Ta den med til biblioteket, eller hjem til en venn, når du skal presentere i et møte. Uansett kan du bruke sticken til det du måtte ønske og koble den til flere typer skjermer.

2. Kvalitet og funksjoner til skjermen og skjermstørrelse

Det første du bør tenke på når det kommer til skjerm er skjermoppløsning. Oppløsningen bestemmer hvor mye arbeidsplass du får på skjermen. Har du en 11-tommer skjerm med full HD oppløsning, blir både tekst og innhold veldig smått, men fokuset og skarpheten blir bra. Med andre ord går skjermstørrelse og oppløsning hånd i hånd. Har du riktig skjermstørrelse og høyoppløselig skjerm, samt teknologi som støtter skjermen, vil forskjellen være stor.

Skjermene kommer også med forskjellige teknikker for isning av farger og lys. Mange bærbare PC-er bruker LED-bakgrunnsbelysning, som kan vise farger uten å belaste batteriet eller sluke for mye strøm. Planlegger du og bruke PC-en din til å se på film eller spille, vil det være lurt å velge en skjerm med IPS-panel for bredere synsvinkel og rikere farger. Noen skjermer har også en skinnende overflate, som ofte gir skarpere farger og mørkere sortfarge, mens matte skjermer reduserer gjenskinn når du jobber utendørs eller i nærheten av vinduer. Dette gjelder også for eksterne skjermer eller AIO maskiner.

Uansett hvilken type PC du velger, er skjermstørrelsen et valg du må ta. Skjermene kommer i ulike størrelser, så her må du tenke litt på hvilket behov du har. På bærbare PC-er betyr ikke nødvendigvis en stor skjerm en klumpete maskin. Det er for tiden millimeter-tynne PC-er som veien mindre enn 1,5 kg, som har en skjerm på 15-16".

Til stasjonære PC-er kan det være en fordel å investere i en skjerm som er litt større. Ytelsen på datamaskinen bestemmer også hvilken størrelse du burde velge, og en TV kan fungere bra som en ekstern skjerm.

I tilleg til skjermstørrelsen er oppløsning en viktig faktor. Høyere oppløsning tilsvarer bedre bildekvalitet og skarphet, og jo flere piksler du har, jo mer kan du plassere på skjermen - du får også et mye bedre fokus.

Skjermene leveres med mange forskjellige oppløsninger, mål i piksler, horisontalt x vertikalt. Siden mange skjermer i dag er brede, er den horisontale linjen lengre.

HD-oppløsning

1366x768 oppløsning er standard på bærbare PC-er. Denne oppløsningen fungerer bra for surfing, e-post og grunnleggende programmer.

Full HD-oppløsning

1920x1080 oppløsning funker bra for Blu-ray filmer og spill som spilles uten at du føler at du går glipp av detaljer.

QHD/WQHD-oppløsning

2560x1440 oppløsning gir et skarpere bilde til filmer og uten at det krever like mye av komponenter som UHD/4K

UHD/4K (Ultra HD)-oppløsning

3840x2160 oppløsning skaper en høy pikseltetthet, skarpe detaljer, skarp tekst, perfekt for profesjonell foto- og grafisk arbeid. Det fungerer også bra for film og spill. En så høy oppløsning setter dog press på PC-ens grafikkort.

Som nevnt ovenfor så kommer skjermene med ulike oppløsninger, for eksempel 1440x900, 1680x1050, 1920x1200, 2560x1600, 3840x2400 med mer. En tommelfingerregel er at høy oppløsning er bra! Du kan alltids sette oppløsningen til en lavere oppløsning om du opplever at ting på skjermen blir for lite. Du kan derimot ikke gjøre omvendt, øke oppløsningen til høyere enn maks for akkurat den PC-en du har gått for. Har for eksempel PC-en din 1680x1050 i maks oppløsning, kan du ikke velge 1920x1080.

En del PC-er har også berøringsskjerm, 360-grader og 2-i-1 har dette som standard. Denne funksjonen gjør det mulig å navigere med fingrene, og du får jobbet både raskere, mer behagelig og mer effektivt i uansett situasjon. På samme måte som på et nettbrett.

Skal du kjøpe en stasjonær PC og vurderer å kjøpe en ekstern skjerm i tillegg, er disse tilgjengelig i mange ulike størrelser og med varierende ytelse. Skal du spille på PCen, se på film eller sport som for eksempel fotball eller ishockey anbefaler vi en skjerm med god responstid og oppdateringsfrekvens.

Responstid er tiden det tar for en piksel på en skjerm for å slå på og av eller i noen tilfeller bare endre farge. Hvis en skjerm har en høy responstid kan du få etterslep og bildet kan oppleves uskarpt når det er beveglse på skjermen.

Oppdataeringsfrekvens er hvor mange bilder en skjerm viser iløpet av et sekund. Dette måles i Hz og 1Hz = 1 bilde ber sekund. Jo høyere Hz, Jo flere bilder kan skjermen vise per sekund.

3. Hvilket operativsystem passer ditt behov?

Hos POWER selges alle PC-er med et operativsystem, og det finnes flere forskjellige typer som metter ulike behov. Nedenfor beskriver vi de ulike operativsystemene og hva som kjennetegner dem. Det vanligste er å gå for det operativsystemet du har brukt tidligere, slik at du slipper å lære deg et helt nytt system. Kanskje har du en telefon som bruker samme system som PC-en, og i slike tilfeller lønner det seg å gå for det man er kjent med fra tidligere.

Microsoft Windows

Microsoft Windows er det operativsystemet som er kjent for sin oppstartsmeny. Startmenyen har blitt bygget om flere ganger opp gjennom årene. I windows 8 bestemte Microsoft seg for å fjerne startmenyen, men de tok den tilbake i en ny og bedre versjon med Windows 10. Den har flere og forbedrede funksjoner som for eksempel søk, hvor du kan samle alle de mest brukte produktene i en liste.

Programmene som er oppført som favoritter er også interaktive, det vil si at nyheter vises live i strømmen eller at været oppdaterer seg automatisk uten at du trenger å gå inn i programmet.

Windows operativsystem er kjent for å være åpent, og gir brukerne muligheten til å tilpasse og endre mye i hvordan man skal arbeide og bruke systemet. Selv om Microsoft har sikret Windows mot usikkerheter, er det viktig at man alltid benytter et sikkerhetsprogram for Internett.

Apple MacOS

Apple MacOS er et operativsystem som bare er tilgjengelig på Mac-maskiner. Apple var de første som sammenkoblet alle sine produkter. Eier du en iPhone eller en iPad skjønner du mest sannsynlig opreativsystemet på en Mac på grunn av alle likhetene.

MacOS er også kjent for sin stabilitet. Stabiliteten er i stor grad avhengig av Apple sin produksjon av både maskinvare og selve programvaren, men også fordi de benytter seg av et lukket system.

I MacOS jobber man i hovedsak med "Finder" som er et innebygd filbehandlingsprogram, og i dokken kan du legge til favorittprogrammene for enkel tilgang. Menyen øverst er fast og endres basert på programmene du starter. MacOS er et lukket system og sikrere på mange måter, men vi anbefaler en sikkerhetsbeskyttelse for absolutt beskyttelse.

ChromeOS

ChromeOS er et webbasert operativsystem som Google har lansert. Når PC-en starter er operativsystemet en nettleser. Alt arbeid gjøres via nettleseren, og PC-en antar at du har tilgang til internett. Uten internett kan du i utgangspunktet ikke bruke PC-en til noe.

Google har mange verktøy som allerede har flere millioner brukere, for eksempel Gmail, Google Maps og G suite. Disse programmene starter i nettleseren og kjøres automatisk på nettet. Du kan ikke lagre noe på datamaskinen, ettersom alt er lagret i skyen hos Google Dokumenter eller Google Drive.

Hver gang du starter maskinen på nytt, er det som å starte helt på nytt uten lagrede dataer. Google har derimot opprettet applikasjoner for Chrome som kan installeres i nettleseren. Logger du på med din G-mail-konto her, blir dette lagret for hver gang du starter PC-en på nytt.

4. Hvilke spesifikasjoner og komponenter har du bruk for?

For å forstå forbindelsene mellom komponentene, må man skjønne hvordan en datamaskin fungerer.

Prosessor (CPU)

Prosessoren i PC-en fungerer som en hjerne, hvor rask den er avgjør hvor komplekse programmer du kan kjøre og hvor raskt dette går. Prosessoren samarbeider med RAM-minnet i datamaskinen, og for lite RAM gjør at PC-en ikke kan lagre informasjonen som prosessoren skal beregne og kjøre. Raskere prosessorer gir deg blant annet mulighet til å ha flere vinduer oppe samtidig, uten at maskinen kjennes treg.

Prosessoren gjør beregningene, og ett program kan inneholde flere tusen eller hundre tusen linjer med kode.

Når du starter programmet, fungerer prosessoren med denne type kode, og den viser frem noe som er mer behagelig å jobbe med, som for eksempel knappene og valgmulighetene i programmer som Paint og Word.

Det betyr at prosessoren må være rask til å omforme programmets kode til enklere og mer brukervennlige knapper og funksjoner for oss som ikke kan kode. Jo større og komplekse programmer og spill, desto raskere prosessor er nødvendig.

Før i tiden var det enklere å måle hastigheten til en prosessor, og dette gjorde man ved å se på GHz. Jo høyere klokkefrekvens, desto raskere prosessor hadde man. I dag finnes det flere måleparametere, da en prosessor kan ha flere kjerner, til og med hyper-threading.

For å gjøre det enkelt: En prosessor med en kjerne kan bare regne ut 1+1, og deretter beregne neste sekvens osv. Hvis du har to kjerner kan prosessoren regne ut to sekvenser samtidig.

Med en multi-core prosessor får du muligheten til å multitaske uten at maskinen henger seg opp. Det betyr at man kan gjøre flere ting på en gang i ulike programmer eller applikasjoner.

Hyper threading, tråder på godt norsk,  er prosessorens måte å lure operativsystemet på. Trådene gjør at det virker som om prosessoren har flere kjerner enn den egentlig har, og fordelen med dette er at arbeidet deles opp og du får en bedre opplevelse.

Hvilken type prosessor bør man gå for?

Det finnes to store produsenter av prosessorer, Intel og AMD. Hver prosessorfamilie har flere sett og antall kjerner eller tråder, her er det viktig at man velger ut i fra behov.

Intel prosessorer

Intel har delt opp sine prosessorer i 7 ulike familier, og nedenfor beskrives Core-familien - da det er den man ofte møter på.

Intel Core X-series

Dette er den mest kraftfulle serien fra Intel, og den passer perfekt til å produsere 4K eller 360-videoer, bilder eller musikk. Dette er også det ultimate verktøyet for spill og virtuell virkelighet. Prosessoren er bygd for kreatører.

8th Gen Intel Core i7

Denne prosessoren er bygd for de som ønsker god ytelse og rask responstid for produktivitet. Denne prosessoren skiller seg ut når det kommer til seriøs multitasking og prosjekter i 3D eller High Definition. Perfekt for de som spiller, redigerer og deler 360-video eller for de som ønsker å nyte fantastisk 4K Ultra HD-underholdning.

8th Gen Intel Core i5

Disse prosessorene ligger i midt-segmentet og er en av de vanligste Intel-prosessorene som brukes i dag. Kraftig nok for de fleste oppgaver og multitasking. Stream High Definition-video og la hele familien nyte datamaskinen.

8th Gen Intel i3

Denne modellen passer for de som daglig sjekker e-post og surfer på nettet. Liker du å høre på musikk eller streame 360 graders video i fullskjermsmodus, er dette midt i blinken for deg.

Intel har også andre prosessorer på markedet, blant annet Intels Pentium, Celeron og Atom. Disse er egnet for grunnleggende e-post, internett og data, men hastigheten og multitaskingen er begrenset i forhold til Core-familien.

AMD prosessor

AMD har fire prosessorkategorier som finnes i konsum PC-er, E, A, FX og Ryzen-serien. En generalisering for å gjøre det mer forståelig er at E-serien er sammenlignbar Intel Atom og Intel Celeron, A-serien er prosessorer som kan sammenlignes med Intel Core i3-5. Selvfølgelig basert på hvilken type prosessor det er snakk om, for eksempel er A12-9800 sammenlignbar med Core i5-5257.

AMD Ryzen

Dette er AMD sin kraftpakke og er perfekt for seriøs gaming og tung multitasking. Den passer også bra for dem som redigerer og produserer video i 4K og 360 grader, bilder eller musikk. Dette er det ultimate verktøyet for spill og virtuell virkelighet, samt en prosessor bygd for skapere.

AMD FX

Perfekt for spill og multitasking, produksjon og redigering av HD-video.

AMD A-serien

Leveres med de rimeligste og mellomsegmentet avhengig av hvilken prosessor du velger. Perfekt for skolearbeid, multitasking og til streaming av filmer og musikk. 

AMD E-serien

Denne prosessor serien er sammenlignbar med Intel Atom, Celeron og Pentium. Dette er prosessorer som har svært begrenset hastighet og mulighet for multitasking. De er egnet for grunnleggende databehandlingsoppgaver som e-post, nettlesing og tekstbehandling.

Det som kjennetegner AMD og Intel er at ADM også er produsent av dedikerte grafikkort, og denne kombinasjonen har de klart veldig godt. Det vil si at hvis du har en AMD-prosessor og et dedikert AMD-grafikkort, kommuniserer de veldig godt med hverandre, samtidig som de bruker hverandres styrker.

Husk at hver prosessorfamilie også kommer i forskjellige varianter. For eksempel, Intel Core i3-7320 eller Intel Core i3-7300, hvor 7320 har en klokkefrekvens på 4.10GHz og 7300 4.0GHz. I tillegg til klokkefrekvensen kan det være forskjeller i mange andre tekniske termer som finnes i en prosessor. Det er vanligvis det som bestemmer forskjellen i fart, men også i lommeboken. En enkel titt på hvor godt prosessoren gjør det i testing mot hverandre kan du se ved å gå inn og søke opp prosessoren på https://www.cpubenchmark.net/.

Harddisk

Harddisken er minnet til datamaskinen. Her lagrer du alle filer, bilder, filmer, dokumenter, men også programmene og til og med selve operativsystemet. Harddisken er mekanisk, noe som vil si at den har bevegelige deler som må flyttes på for å hente informasjon som for eksempel filer og programmer. Det betyr også at ting tar mer tid. Ettersom prosessoren trenger er rask minne for å kjøre programmer har PC-en også kortidminne, også kalt RAM. Dette hjelper på hurtigheten til maskinen.

Hvor mye plass du trenger, er det opp til deg og avgjøre, men det er viktig å huske på at operativsystemet også bruker litt av plassen fra oppstart.

Windows bruker ca. 20 GB, MacOS ca. 9 GB og ChromeOS ca. 6,5 GB. Det vil si at når du kjøper en Windows-PC med 500 GB minne, vil du kunne fylle opp 480 GB.

RAM

RAM er tilgjengelig for å lagre filene dine mens du jobber på PC-en. Når du starter et program, flytter maskinen filene fra harddisken til Ram-en, slik at prosessoren kan fungere så effektivt og raskt som mulig.

Ettersom prosessoren jobber raskt trenger den et minne som jobber like fort. Når du slår av PC-en eller starter den på nytt, vil RAM bli tømt, slik at du kan jobbe like effektivt uten tregheter. Vi anbefaler 8 GB RAM uansett hva du bruker PC-en til, men om du jobber med ressurskrevende applikasjoner, er det vanligvis får man som regel en anbefaling av hva du trenger for å kjøre ett spesifikt program eller spill fra produsenten.

SSD-disk

SSD harddisken har blitt rimeligere å produsere, og derfor finner du den i flere datamaskiner enn tidligere. SSD er en harddisk og det er på denne du lagrer filene dine. SSD-en er bygd opp litt på samme måte som RAM-en. Forskjellen er at SSD beholder informasjonen som er lagret når du starter maskinen på nytt. SSD-harddisker er raske og har ingen bevegelige deler som kan bli slitt og utdatert. Det er takket være SSD-harddisken at du kan starte opp PC-en din på få sekunder.

Grafikkort

Man sier vanligvis at prosessoren er datamaskinens hjerne, men når det gjelder grafikk, er grafikkortet både hjernen og hjertet til datamaskinen. Grafikkort har utviklet seg over tid og de har nå blitt ekstremt kraftige. Mye avhenger av spillmarkedet og søket etter å gjøre det så realistisk som mulig.

På samme måte som hos prosessorer, finnes det mange forskjellige grafikkort. Det man bør sjekke er om det er dedikert grafikkort, eller om det er en chip integrert i PC-ens prosessor.

Et dedikert grafikkort har i utgangspunktet sin egen RAM og prosessor, fordi datamaskinen ikke er bygget for å gjøre de matematiske beregningene som kreves for grafikk. Derfor har grafikkort blitt utviklet, slik at prosessene gjøres mer effektivt.

Mange datamaskiner i dag har integrerte chips for å hjelpe prosessoren med grafikken. Disse grafikkortene er ikke dedikerte. Hadde ikke prosessoren hatt en grafikkbrikke, ville ting gått enda tregere og den hadde ikke klart å vise det den egentlig skulle. Et dedikert grafikkort er ekstremt mye sterkere og er i stand til å vise både HD-filmer og spill.

Batteritid

Batterilevetiden på en bærbar PC er en viktig faktor. Batteriet kan variere fra maskin til maskin, og brukstiden kan være alt fra 1 time til 12 timer avhengig av hvordan du bruker maskinen.

Det som vanligvis påvirker batterikapasiteten er for eksempel økt prosessorkraft, grafikkort, større skjermer med høyere oppløsning, raskere harddisker eller CD/DVD-lesere med mer. Ved bruk av disse eksemplene vil batteriet bli brukt opp mye fortere.

Batteritiden vil variere utifra hvilken type datamaskin du har, og hvilket behov du har. En 2-i-1 PC kan ha batteritid på opptil 12 timer, mens en laptop hvor du har byttet ut diverse komponenter som du bruker med full ytelse kan gi deg en batteritid på 2-3 timer.

Det er også viktig å lade batteriet riktig. Livet til et batteri er på ca. 1-2 år, men dette avhenger av hvordan du håndterer datamaskinen og hvor ofte du lader den. Det finnes forskjellige typer batterier, men det vanligste i bærbare PC-er er Litium ion (Li-ion). En tommelfingerregel kan være at du ikke har maskinen koblet i laderen til en hver tid. Bruk datamaskinen og la den kjøre på batteriet, men la ikke Pc-en løpe helt rom heller. Start lading når maskinen har igjen ca 5-10 % strøm. Vet du at du skal ha maskinen koblet til strøm i flere dager sammenhengende, bør du fjerne batteriet om det er mulig.

En siste ting du bør tenke på når det gjelder batteriet er at høy varme påvirker batteriet negativt, det samme gjelder veldig kald temperatur og fuktighet.

5. Tilbehør og beskyttelse

Her anbefaler vi hvilket tilbehør du trenger når du kjøper en datamaskin i dag. Kjøp alt med en gang så du slipper å irritere deg over ting som mangler ved bruk.

Tilbehør til bærbare PC-er

Å kjøpe en datamaskin uten god internett-beskyttelse, er som å ha inngangsdøren åpen til en hver tid. Det er bedre å være føre-var hvis det skulle forekomme et uhell ved at man for eksempel klikker på en link i en spam-email eller lignende.

I dag gjør man det aller meste på PC-en, alt fra å gå inn i banken, lagrer bilder og videoer fra ferier og sammenkomster, jobber og produserer diverse. Derfor er det en veldig god ide og alltid beskytte PC-en din mot uvedkommende.

Så kommer spørsmålet om du skal gå for den beskyttelsen som følger med din nye PC (som er gratis), eller om du skal betale for denne tjenesten. For full beskyttelse, anbefaler vi tjenester fra balnt annet F-secure eller Norton.

PC-veske

Det kan alltids være greit å ha noe å frakte PC-en din i om du er mye på farten, noe som også beskytter PC-en din om du skulle være uheldig å miste den i bakken.

Et praktisk tilbehør er en PC-sleeve som både beskytter PC-en din, men som også får plass i sekken eller vesken.

 

Data-mus

Å sitte med den integrerte musen, eller styreflaten, er verken ergonomisk eller effektivt. Kjøper du en ekstern mus, enten med eller uten kabel, får du litt avstand fra skjermen og PC-en, noe som er mer behagelig om du tilbringer mye tid foran PC-en. Mus er tilgjengelig i flere størrelser og utforminger, med kabel og med Bluetooth.

 

Tilbehør til stasjonære PC-er

Uansett hvilken stasjonær PC du kjøper, akkurat som en bærbar PC, så trenger du sikkerhetsprogramvare. Til en stasjonær PC kan det også være lurt å kjøpe med en ekstra mus, tastatur, skjerm og musematte.

Chat

Hva kan vi hjelpe deg med

Chat